Translation for 'diftong' from Norwegian to English

diftong {m}

diphthongfonet.lingv.

• Ÿ og ÿ ("Y" med trema) er en bokstav som opptrer i noen franske stedsnavn, for å vise at y-en ikke inngår i en diftong med den forestående vokalen.
• Vokalene kan deles i to kategorier: grunnvokaler, altså de basisvokalene som brukes, og sammensatte vokaler der to eller flere basisvokaler eller en kombinasjon av vokaler og konsonanter skrives om samme konsonant og disse representerer sammen en annen vokallyd, eller en diftong.
• På fransk, spansk og andre språk, er "ï" "i" med trema, og viser at "i"-en skal uttales separat fra den forestående vokalen, fremfor å inngå i en diftong.
• IE uttales ikke som diftong, men som en lang "i" (med stum "e"), for eksempel «Wien» n.
• som diftong, i motsetning til de andre dialektene i sør.

• Den enkleste formen for synaløyfe består i at endevokalen i ett ord og åpningsvokalen i neste ord går sammen i en diftong. Eks. «oi» i «ecco_il re» (it. "her er kongen").
• Gouda uttales med samme diftong som i "aula" eller "Klaus".
• Triftongene som finnes i thai-språket er /io̯w/, /ua̯j/ og /ɯa̯j/ (alle disse kan anses som en diftong som får enda en vokallyd lagt til seg på slutten).
• Dette står i motsetning til en diftong der vokaler glir over i hverandre.
• Åseralsdialekta deler noen av trekkene til setesdalsdialekta, blant annet blir mange ord som oftest er monoftong uttalt med diftong som: "beil" (bil), "nøy" (ny), "trei" (tre) og "foyreløybig" (foreløpig).

• Tegnet trema ( ¨ ) ser ut som en tøddel, men gjør noe annet – trema angir at den påfølgende vokal ikke inngår i en lang vokal eller diftong.
• Disse settes over den siste av to vokaler for å vise at den ikke inngår i en diftong eller digraf.
• Vekslingen var fonologisk bestemt i urindoeuropeisk (UIE): "*iy" fulgte en tung stavelse (en stavelse med diftong, lang vokal, eller som endte på mer enn én konsonant), mens "*y" fulgte en lett stavelse (en stavelse med kort vokal etterfulgt av én enkelt konsonant).
• En diftong (fra gresk "δίφθογγος"; "«diphthongos»"; «med to lyder/toner») eller tvelyd er to vokaler uttalt etter hverandre i samme stavelse.
• Monoftongering, også kalt «diftongforenkling», er et lingvistisk fenomen med tyngdepunkt i Nord-Østerdal og langs svenskegrensa på østlandet, det vil si at fenomenet er spredt utover dette men at det ikke gjelder like sterkt overalt.

• En [...] kan forsvinne mellom [...] og [...] , men disse to vokalene danner aldri en diftong. For eksempel blir "ko-watl" (CV-CVC) «slange» til "ko-atl" (CV-VC).
• På islandsk er Æ en diftong (IPA [...]). På færøysk er den såkalte "lange Æ"-en også en diftong (IPA [...]), men den korte Æ-en er en enkel [...].