⇄ 

Übersetzung für 'gambe' von Norwegisch nach Deutsch

gambe {m} [orgelstemme]

Gambenstimme {f}mus.

gambe {m} [strykeinstrument]

Gambe {f}mus.

Viola da gamba {f}mus.

• Gambe {f} = gambe {m} [strykeinstrument]

• Instrumenter man brukte var lutt, cembalo, gambe og fløyte.
• I sonatesamlingen "Essercizii Musici" publiserte Telemann triosonater for de forskjelligste instrumenter i overstemmen: ved siden av fiolin den moteriktige "flûte traversière", samt obo, blokkfløyte, gambe og obligat cembalo.
• Blant hans oppgaver var å spille gambe for kongen.
• Louis Couperin behersket også cembalo og gambe, og gikk inn i kammermusikkensemblet til Ludvig XIV av Frankrike.
• Bibers første komposisjon stammer fra 1663, en "Salve Regina" for sopran, fiolin, gambe og orgel.

• En gambe er et strykeinstrument med tverrband, flat bunn og ters-/kvartstemming som var særlig populært i renessansen og barokken.
• Jean-Philippe Rameau mest kjente kammermusikk er blant annet "Pièces de clavecin en concert" (1741): 5 konserter for konserterende cembalo med mulig ledsagelse av fiolin, fløyte eller gambe.
• Fransk bue benytter samme type grep som ved de andre strykeinstrumentene, mens tysk bue er utviklet av buen som brukes for gambe.
• Ernst Ludvig komponerte marsjer og spilte gambe. Hans kapellmester var Christoph Graupner.
• Coopers verk omfatter fantasier for gambe, suiter og andre komposisjoner for gambe og fioliner.

• Thomas Robinson (ca. 1560 – etter 1609) var en engelsk renessanse-komponist og musikklærer som underviste i og komponerte for lutt, cister, orpharion, pandora, gambe og sang.
• Fra 1716 fikk æren av å spille gambe i kongens kammerorkester ("chambre du roi").
• Fem stykker er skrevet for barokkgitar, sju for gambe og tre for cembalo.
• Barytonen er på størrelse med en tenor-bass-gambe, og er som den stemt i "D G c e a d.
• Violonen finnes både på gambe- og fiolinform. Også violoner som ellers er på gambeform kan ha de fiolintypiske f-formede tonehullene.

• I dag er Forqueray mest kjent for publikasjonen "Pièces de viole" (1747) som regnes som et høydepunkt innen den virtuose gambetradisjonen i Frankrike.
• Sonatene har ingen stilistisk tilknytning til den samtidige franske gambekulturen (for eksempel Antoine Forqueray, Sainte-Colombe, Marin Marais) som kjennetegnes av virtuos ornamentikk og høyt utviklet akkordspill.